mandag 17. november 2008

Sosiokulturell læringsteori: Språket som reiskap

Munnleg språk, skriftleg språk, kroppsspråk, teiknspråk, kunst og musikk osv. Menneske har mange måtar å uttrykkje seg på. Språket omfamnar oss over alt og til alle tider. Ved hjelp av språket har menneska ført kunnskap og urgamle tradisjonar med seg vidare til nye generasjonar, slik at det er blitt ein del av kulturen vår.
Vygotsky såg språket som viktigaste reiskap for læring. Han meinte omgivnadane verka inn på måten me menneske tenkjer og forstår kvarandre på. Menneska tileignar seg tankar frå den ytre kulturen (internalisering). Men det er ein tovegs prosess. Individet påverkar også omgivnadane, ved å omforme tankar til den eksterne, ytre kulturen (eksternalisering).
I behaviorismen ser ein utvikling som eit resultat av sterke bånd mellom stimilus og respons. Vygotsky førte inn eit tredje moment i denne modellen, som skulle stå for menneske si evne til å erstatta noko konkret med symbol. Denne menneskelige evnen er eit teikn på intelligens, og vert kalla mediering. Ved hjelp av mediering er menneska i stand til å erstatte konkreten ti epler med symbol i tankane. Symbolet "ti" blir då eit språk av 2. orden.
Vygotsky hevda at læringsstoffet skulle leggjast på eit litt høgare nivå enn meistringsnivået til eleven. Elevane må ha noko å strekkje seg mot. Han meinte også at ein måtte ta utgongspunkt i og diagnostere meistringsnivået til eleven åleine og meistringsnivået med hjelp til stades. Skilnaden mellom desse nivåa blir kalla den proksimale utviklingssonen.
Det er læraren si oppgåve som veiledar å gi eleven den drahjelpa som trengs for at eleven til slutt skal kunne meistre oppgåva på eiga hand. Vygotsky peikar på at sjølv om elevane er aktive, så er det heilt naudsynt med ein aktiv lærar for utviklingen sin del.
Dette er tankar høgst aktuellle i dag med fokus på tilpassa opplæring i skulen. Mange elevar blir sitjande med oppgåver dei allereie meistrar, og ein oppnår ingen progresjon. Eg trur også at dersom elevane kan få uttrykkja seg verbalt om det dei har lært, vil dei få ei større forståing for stoffet og det vil bli mindre diffust. Dette er iallefall mi eiga erfaring i samband med læring. Ein utvikler djupare forståing for stoffet ved å få moglegheit til å uttrykkja seg på sin eigen måte. Ein lærer i eit felleskap med språket og evna til å kommunisrere som hjelpemiddel.

3 kommentarer:

Britt Kari sa...

Her har du lagt et saklig og informativt innlegg om språket som redskap Astrid, kjempebra! Vi har jo lest teorien og sett Power-point-innlegget til Steinar, men jeg synes det er veldig greit å få gjentatt det med andre ord, dvs. at du har eksternalisert dine tanker om emnet til meg og andre som leser det som igjen kan internalisere det. Dette er teorien satt i praksis, og veldig nyttig for min egen del.

Synes det er flott at du tar med andre former for språk enn det muntlige/skriftlige, det perspektivet har jeg lett for å glemme. Et bilde sier mer enn 1000 ord sies det, og det er jeg enig i. (nå har jeg fremkalt bilder i 10-15 år, så jeg er nok litt subjektiv...:))

Interessant det du nevner med elever som sitter med oppgaver som de allerede mestrer. Tror nok dessverre det i for stor grad er tilfelle for mange elever i den norske skolen. Hva det gjør med motiveringen for videre læring kan en spekulere i. Kveler vi lærelysten med å "holde" elevene igjen til hele klassen er klar for et nytt emne? Jeg fikk en lignende kommentar fra en frustert elev en gang jeg var vikar. Han var så lei av å regne like oppgaver, han gjorde jo bare det samme hele tiden mente han. Han hadde nok rett også, han var langt foran de andre i klassen, så for han var skolehverdagen kjedelig. Dette med tilpasset opplæring er ikke så lett å sette ut i praksis tror jeg, men Vygotskij`s tanker om å gi elevene noe å strekke seg mot er høyst nødvendige for å oppnå god progresjon.

Bra innlegg Astrid!

astrid sa...

Takk for kommentaren Britt Kari!

Steinar sa...

Astrid og Britt Kari, de kjem begge med reflekterte kommentarar til det sosiokulturelle her. Flott at de poengterer ein aktiv lærar!

Korleis kan læraren vere ein aktiv og medierande lærar, meiner du?